Den Nye Europaveien “Over Fjellet” I Norge

Man kaller det for bare “Over Fjellet”. Når man sier det sør for Florø betyr det traséen Bergen-Oslo eller omvendt. Østafjells- Vestafjells kan man si. Et asfaltsløyfe som forbinder der som mest verdien skapes i Norge til Oslo der som skatten trekkes, bruttomargin svindles og overskuddet misbrukes stort sett…..i følge mange vest, sør, midt og nord- lendinger…..

Utvikling av nye veier er ikke noe enkel sak i Norveg. Geografien og terrenget er imot et gunstig nettverk av motorveier. Då er det mengder trafikk er nokså latterlig når man kommer seg bort fra pendlersonene rundt de større byene, og gjør en sammenlikning med andre mer sentrale Europeisk land. Man kunne sammenlikner Norge med Sveits, som har et omfattende nettverk av motorveier, tvers daler og fjell, innsjø og snø. Men Sveits er både et mindre land med høyere folketetthet, og det er et knyttpunkt mellom nordlige land og de på øst og sørlige retningen. Bank gjennom nærmeste stort fjell eller spreng med litt dynamitt og presto! Du er fram til Italia, Østerrike, Tyskland eller Frankrike…

Norge har også politiske hindringer eller lure tilvirkninger som har rett og slett slått bremse på utvikling av selveste en rimelig bra to felts Europavei mellom Bergen, Stavanger og Oslo. De tre lagene i regjeringen Stortinget, Fylket og Kommunene har hver sin meningen om hvor veien ville legges og når pengene skulle brukes. Budsjett er tydeligvis tredelt, pluss at man da får «toll road» som er Bompenger ordninger på de aller fleste nye strekninger av motor- og Europa-vei i Norge.

Når politikker i Sogn og Fjordane Fylke hadde mye innflytelse så kunne de får Regjeringen å satse på en Vest-Øst rute som tar langt nord og benyttes en ny tunnel som var en gang rekordholderen for Europas lengst veitunnel. Fin tunnel det er og ved Lærdal. Problemet er at veien på hver sin side variere med hensyn til investeringer kommunene har fått til. Det er til og med ofte geiteflokk som sperre veien mot Lærdalstunnelen nord for Voss. Veien over det lille fjellet der er morsomt men smal for en E-vei. Mer enn et tiår etter at den åpnet, er veiene på begge sidene i flere strekninger ikke oppgraderte til et standard som jeg skulle si var passelig for en E-vei.

Nå er det vel prat om en helt ny trasé. Eller det vil si om ruter som ellers kunne ha fått den store investeringen som den store omveien til Sognefjorden fikk på 90-tallet. Jeg har kjørt alle de pluss tre alternativer som innebære fine utsikter over Norges lengste fjord og den troll-aktig reise under fjellet til Lærdal. Det går nesten uten å si at vi har vel gjort reisen over fjellet om til en opplevelser, ofte med overnatting eller flere måltider i praktfulle omstendigheter.

Har jeg da noe innspill for Herr Solvik-Olsen, som var så snill å køyre over fjellet til Bergen fra Oslo, E16 ruten, bare i går. «Rutekam’ » og NRK festet i bilen. Ja, jeg er enig med at E134 er antageligvis det beste alternativet. I dag leser jeg at jeg er i ei sjeldent enighet med Fremskrittspartiet!

Jeg grunnlegger dette i egne selvsentrerte kjøre-erfaring og nåværende bosted, merkelig nok sølandet, og i gode geografiske og økonomiske argumenter.

  • E134 er en vei som kunne tjene hele vestlandet og forbindet ikke bare Oslo, men Buskerud, Telemark og Aust Agder med Vesten.
  • Det er å antar at fjellene tilegner seg utvikling av tunneler bedre enn Hardangervidda. På Røldal og mot Haukeli kunne tunneller og snøtak over veien minker til nesten null behovet for kolonnekjøring og mange dager med stengt overgang.
  • Dalene fra Haukeli til Drammen tilegner seg både gode to veis E vei og i mange steder fire felter, eller minst forbikjøringsfelt på motbakker.
  • Industriene i Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud, for eksempel Arendal, Risør, Bandak, Porsrgunn/skien, Kongsberg, Drammen, Sandefjord, Larvik, Horten får leverte vare til og fra Vestland i løpet av en dag og en sjåførs skift på lastebil. Det er mye industri her som forsyner nodrsjoen og skipsfart på vestland og mange bedrifter satser nå på den «mittelschtand» strategi av life-cycle service-engineering, hvor produkt eller ansatte må leveres til og fra «site» med vertøy, komponent osv.
  • Telemark, Røldal og Hardanger er alle tiltrekkende turistmål i sommer, med de to første stor for vintersport. Det gjor kommunene i strekningen mot Haukeli mer attraktiv til hyttefolk og for investering. Også får de trekke til seg noen lure ingeniører som etablere bedrifter ved siden av ski- bakkene og løypene. Lifestyle. Semi retirement. Grundere.
  • I sterk motsetning til Lærdal- og Hardanger- ruter blir det mulig for ‘fingrene’ mot sør, som forbinder Agder og Rogaland til overnevnte fordeler. Det er en betydelig høy andel av Norges befolkning som bor fra Haugesund, Stavanger, Kristiansand hele Veien til Drammen som kunne ha fordeler for privat og industri transport langs en ny «nordlig» ryggbein. Det betyr at kjøring privatbil eller frakt kan unngå den store flaskehalsen eller kjent som Oslo dersom Hemsedal-Lærdal ble valgt som den aller raskeste og vinteråpent vei tvers «sør» Norge.
  • For turister som kommer fra utlands på fergen fra Danmark, er da E134 også en form for Ryggbein mellom de sørlige turistmål og Bergen. Frakt også kan da unngå Oslo og benytte nye fingrer som streker opp fra Vestfold, Aust Agder og Telemark mot E134.

Hvilken trasée som velges må også bli en begynnelse på bedre nasjonal planlegging for veiutvikling i Norge, og at noe som er strategisk viktig for nåtidens oljeøkonomien og fremtidens «what do we do now?»  økonomien.

Advertisements