Kystnær Skiløype på Sørlandet

Det er selvsagt helt eventyrlig å gå på ski på vidde og fjell, men det er ikke så ofte at vi som bor langs Agders kyst tar den lengre reisen. Jo både Borteli og Hegås er innenfor rekkevidda for en dags tur. Men hva med de kortreiste treningsturene, helsesprøyte i boksen, hurtig avdamping som ikke krever mer enn maks en time?

Jeg har fordelen å ha ukependlet og dermed bodde i kristiansand med tid å brenne midt om uken, og å ha vært så pass nysjerrig at jeg har oppsøkte mange kystnær løyper både der og i Aust Agder. Her da er min oppfatning av de som jeg har besøkte, med en liten forhands innledning og noen forbehold.

Typisk Sørlandsk!

Nå har sørlandet hatt syv snørike vintere på radd, som ikke er typisk tydeligvis. Selv om i fjor og i 2008 når inneskjærs var helt bar for snø før Februar tok slutt, var de nok brukendas dekning av snø innen for en gunstig kjøretur.

Men vi får ikke så vidunderlig fore. Det kommer veldig fort vest- og sørlig vær som spiser opp en del av vår “slittbeite” og gjør det om til ofte noe som bare kan kalles for knall hvit betong.

Forbehold er at veldig mange av skiløypene blir fort nokså nybruker-uvennlig,  altså nybegynnere og klumsete skotske idioter med erfaring, får noen. blå merker og tar litt mer risiko enn du faktisk skulle.

Dem som er kjent med meg vil vet at jeg er høy, tungt, litt klumsete og å si det mildt, selvsagt ikke født på ski. Mine gode Fischer power-wax tur og trening ski har skader på kantene pga plog og halv plog bremsing på skorpete eller bein hardt underlag. Mens andre greier å dempe farten med en liten ski ut av sporene på en hyggelig vinkel, sliter jeg med skituppene ofte i kors. Stålkanter kan tenkes ønskelig med neste innkjøp av ski feks Fischer Steel Lights.

For alle er det vanskelig med smøring – det slites vekk av de harde føre som er typisk, særlig etter vinterferie med mildere vær og stor pågang av allmenigligheten. Så er det utfordrende med nysnø og stigning som er ofte mer enn 100m i de høydene som teller for null graders magiske gang over landet. Sporene blir polerte og nesten like blanke som hvite skipsrkog. Plutselig i mars kommer en skikkelig last med ny, våt snø og sjå-og-hoi.

Hvem skriver jeg for?
Jeg skal prøve å tilføye litt for alle. Birkebeinere og nybegynnere, nestekommende idrettstoppen og foreldre med bål og kos som en viktig formål. “HMS” er viktig for meg og jeg kan vise til flere plasser som ikke er helt forsvarlig på et eller annet viss.

Kristiansand og Omegn
Med ukependling en realitet for meg, fant jeg fort på noe å gjøre av en vinters kveld med hodelykt monterte på panne.
Jeg opplevde to snørike vintere, snøen kom litt senere enn de to veldig kalde årene 2009-10 men det var ikke noe problem for en god trenings sesong.

Begynnee jeg med de litt banale

Flekkerøy
Siden jeg fikk leie skibbu (skip og ikke ski) på KSS’s største øy var det en glede å høyre at spor blir oppkjort. Morsomt er det å ski helt ned til vannkanten og høre bølgene brøler inn mot stranden. Stien mot Bestemorsted er litt smale og har noe utfordrende sving og bakker men ellers er det gøy hvis man bor der ute eller vil ha en litt variasjon, særlig med daglys.

Lysløypene – Vågdbygd og Baneheia
Begge er litt tullete egentlig og “misbrukte” av hundluftere med store støvler,  som ikke er alle like glad i å bruke små svarte possar. Kupert også er de veldige. Men gøy for det. De stiller mange små utfordringer i terrengen og særlig når det gjelder overgangene fra de forskjellige teknikker – diagonal til staking, staking til fiskebein og god balanse må man ha i de smale, bråe svingene. Greit hvis man bor innenfor gående avstand eller vil trener slikt på utallelige overganger i løypet av en kveldsøkt. Jegersborgtunet er mye mer seriøse med en fin, lang utforkjøring og ellers varierte terreng.

Alle er utsatt for fotgjengere, ising og over-bruk. Men men. Det neste alternativ innen kort avstand for å nå et lysløype er på Strai.  Største utfordringen er bakken opp og ned fra parkeringen, og egentlig nå at jeg huske ,å få parkerte på den siden av hoved veien!  Lysløypet er flott, litt av alt og greit for nybeggynner NÅR det er lite seriøse skiutøvere. De er populært blant ivrige typer som suser rundt. Med lysere kveld eller godt hodelykt kan man avspore seg fra lysløypet og ha en fin tur innover langs skogsveier. Litt bratt i enkelte steder, en veldig gøy rute mener jeg mot den gamle stua jeg husker ikke navn på. Fra K’sand vest og senter, har man bare brukte en liten kvarter å komme fram til Strai.

For the adventurous …..
For dem som søker litt mer spenn og viltmarks opplevelser, eventuelt bedre före, er det to steder som jeg kan anbefaler og brukte bestandige to, tre ganger i uken i vingter 2013. Første er det Nespbøvardens løype, fra Drivenes nord vest for Vennesla. Populært blant de ivrigiste om kveld og folk flest om helg. Stigningen er kanskje på 150m og innebære en god del fiskebein, men det er god diagonalgang muligheter i strekninger og da over myren forbi Vardenet sjøl. Utforkjøringen er mildt sagt veldig spennende og krever konsentrasjon og fartskontroll!

Jeg har aldri prøvde løypene sør for vatnet ved Driveness eller er det Drivness, men de var sagt at de var bedre preparerte for skøyting. Der er det en høyde med fint utsikt om dagen.

Ingen av de to er for nybeggynere eller dem som like dårlig fiskebeining.

Årstøl ved Søgne
Her er sørlandets borte gjemt perle. Vanskelig å finne veien tom kommer fram noen ganger, det er en liten skiparadis med selveste tempelaktig mållinje stølpe. Det består av tre eller fire konsentriske ringer eller lokk, med bare det lengst, yterst uten belysning. De ligger over200moh og dog får og beholde snøen bedre enn man skulle tenke mulig. Pågang er det og det ble de meste isete jeg besøkte i 2013 etter hvert. Ganske flott for nybeggynnere siden det er enn veiskjøring og ingen store utforkjøringer i lysløypene.  Fra K’sand vest -sentral tar det omtrent det samme tiden å kjøre til som Drivnes.

Aust Agders Fineste

Øyneheia – Toplandsheia
Det er ynglingsspor for Grimstad og Froland, og er også tilgjenigilig for dem fra Birkeland og Herefoss. Flotte,  brede traser. Litt bratt med en gang i den første utforkjøringen, men nybegynnere kan holde seg til Øyneheia omegns liten lokk på circa 2km. Jeg har ikke vært på ski hele veien rundt forbi toplandsheia til sør for startspunktet. 19km kan man takle hvis man vil.

Tvedestrand – Fagerheia
En liten fjellskitur egentlig. Krangel med enn grunneier om tilgang betyr at utgangspunkt er litt gjemte nå – det finnes i følge tved’ILs websider oppe ved skolen t.v., på retnting sagesund.

Det er varierte sti og skogsvei med oppkjØrt spor men siste par kilometer mot toppen er bare med egen innsats eller andres skispor. Veldig gøy.

Vegårshei
Her finner man litt av alt for alle. Et område med lysløype og snille bakke for ngybegynnere og teknikkpussing, og tre lengre tur innover skogen. Litt for mye fiskebein for min smak, men spennende utforkjøringer og godt gang for klassisk i det ytreste delen.

Kleivvann – Drivheia i Gjerstad
Dette er en favoritt for både Birkebeinere og familier med pulk. 20kr bom og vær så snill og gi et godtbeløp til klubben, papir giro i boksen ved parkeringsplass.

Brede skogsveier med plass til to veis traffik for begge stilarter. Formålet for fleste familier er en bålplass og akebakke circa 3km innover. Der i fra går en veis spor oppover Drivheia som dermed tilbyr en fjelltur opplevelse i gode preparerte spor og skøytebane. Fin trening, litt fiskebein belønnes med fine utsikter og varierte terreng over 400moh med ofte bedre snøkvalitet enn på de lavere. Utforkjøringen er knall spennende men ikke så gal for dem som har litt erfaring og kan plog. Best med fjellski for dem, men man vil se flere carbon racing ski enn stålkantet planker.

Flott retur med mye diagonal gang. Skogsveien ned til Hekketjenn gir en glimrende mulighet for øving på raskt utforkjøring med snille sving, samt en utfordrende motb akke som er på kantent av diagonalgang og fiskebein mange steder. Østertjenn er en mildere tur øst for bålplassen på skogsvei.

Drivheia rundt , c 12-14km anbefales i høyeste grad for noen som like fjelltur med er ikke så glad i tunge fjellski, ellers en familie med unger som søker noe litt mer enn de vanlige.

Risør- Bromsmyrveien – Jakobs kafe

Dette er en glimrende treningstur på en enkel skogsvei med minimalt fiskebein og mange mulighter for alt i klassisk og skøyte-teknikk uten veldig at utforkjøringer varer lenge og ødelegger mosjonering.  Likedeles er de utfordrende med parkering på en eng som kan bli veldig gjørmete. Vegvesen mente parkeringslømmer i nærheten av starten (1km innover på fylkesveien risør- Laget) var farlige tydeligvis, som er bare tull. Utenlandsk trailer bil og dårlig asfaltmønstre er livsfarlige.
Flott då er skkogsveien for både en søndags familietur eller seriøse trening, hvor som sagt man holder puls høyt. Det er cijrca 6km tur retur til bålplassen som kalles for “jakobs kafe” og det er greit for nybegynnere bortsett for den ene bakken nær starten som kan da trygg fiskebeines opp og ploges ned i alt bort for is.

The Shape of Things to Come …..Hillestadheia
Hillestadheia er en privateid hyttefelt med en fantastisk tilgangsvei som stiger i kanskje 500m i løypet av de 10 minutter kjøretur oppover det. Det er da både bom og løypeavgifter “shock horror Ola Nordman”. Ja det som forventes på av både snoen som svikter i framtiden på høyder undr 400moh og hvis statskogs mange nye eiere ser for dem an langrennsutøvere er ellers snyltere og skal betale for tilgang og evt. oppkjøring av spor.

Det koster et hundrelapp og to timers kjøring fra kysten. Men en stor opplevelse er det og verdt pengene. Det er en bra privat iniativ som ellers skulle ha vært ingenting for allmenigligheten, bare fjell for dem som like å halvtruge på brede ski.

Skiløyper er ubelsyst og veldig høyt oppe tom 700moh. Fantastiske utsikter. Gode spor og ofte  det fineste av nysnø mens det faller som regn langskysten.  Kjøreturen er verdt pengene må jeg si !!!

Nå i kveld pøs regner det ute her i Risør og jeg kjenner at framtiden kan innebære flere tur til Hillestadheia og kanskje flere slike steder vil blomstre opp i fjellene rundt Iveland og Åmli for å løkke kystfolk oppe.